Det er veldig viktig at du ringer 113!

Du sier hvor du er og at du er i fare. Når hjelpen kommer, så prøv å være så åpen og ærlig som mulig slik at de forstår hva du trenger. Mange har fått god hjelp av nødetatene når de har vært i din situasjon, og lever i dag gode liv. Ikke gi opp!

Hva kan du gjøre mens du venter?

Det er svært vanskelig å oppleve en livskrise. Hvis du må vente på hjelp kan det være nyttig å distrahere seg selv en stund. Her er noen forslag:

– Få inspirasjon av å høre på historier fra andre som har vært i samme situasjon her.

– Se på en distraherende og beroligende video på Youtube her.

– Gå en tur/ ta en dusj/ spis noe/ ring en venn/ gjør noe som har hjulpet før selv om du ikke tror det hjelper nå.

Har du selvmordstanker?

Mange har tanker om selvmord i løpet av livet, og en kan ha det uten å være psykisk syk. Selvmordstanker er spesielt vanlig i forbindelse med belastning og påkjenning, som for eksempel ved samlivsbrudd, konflikt, sykdom eller utfordringer i arbeidslivet. 

Noen opplever mye utenforskap, mobbing og prestasjonspress. Selvmordstanker er ikke et tegn på svakhet, men et tegn på at livet ikke er slik det bør være, og at det må endring til for å få det bedre. Blir tankene for tunge, trenger en hjelp. Behandling nytter, og det er mange som kan og vil hjelpe.

Saken er, som med alt annet,  at det ofte blir bedre når vi snakker om det. 

Hvis du er over 16 kan du be fastlegen din om hjelp. Hvis du går på skolen kan du gå til helsesykepleier. Du trenger ikke å bære disse følelsene alene.

Ønsker du å prate med noen? 

Alle kan få selvmordstanker, av forskjellige grunner. Mange som kontakter krisetelefoner forteller at de føler seg suicidale fordi de føler seg isolerte og alene, fordi noe har skjedd som føles for overveldende, fordi alt føles for vanskelig eller kanskje fordi de føler seg fanget og ute av stand til å flykte fra en situasjon.

Selvmordstanker kan også oppstå selv om det føles som om livet går bra. Da kan du få skyldfølelse; spesielt hvis du sammenligner deg selv med andre som du forestiller deg har det verre enn deg.

Noen kan få selvmordstanker hvis de sliter med kroniske smerter, fysiske helseproblemer, psykiske helseproblemer eller eksistensielle problemer.

Vanskelige livserfaringer kan også føre til at man får selvmordstanker. For eksempel misbruk, overgrep, jobbtap, utenforskap, pengebekymringer, avhengighet, mobbing, sorg og bekymringer omkring seksualitet.

Vi ønsker å forsikre deg om at hjelp er tilgjengelig, og at med riktig hjelp og støtte kan du begynne å føle deg mer håpefull og få kontroll over livet ditt. 

Det som er viktig å vite er at uansett hva årsakene er til at du har selvmordstanker, så er de betydningsfulle og gyldige. Uansett hva det er som plager deg, det at de gjør at du tenker på å dø gjør at du fortjener å bli lyttet til og støttet.

Hvem finnes i livet ditt akkurat nå som du føler kan være i stand til å støtte deg?

Hvis du ønsker å bruke sosiale medier til å snakke om tankene dine, så bør du vite at noen grupper kan få deg til å føle deg verre. Sjekk ut #Chatsafe på plattformen du foretrekker.  

Nedenfor er noen forslag til forskjellige personer og kilder til støtte.

– Fastlegen din

– En venn, forelder, partner eller andre familiemedlemmer

– En lærer, universitetslærer eller noen andre du stoler på

– En sosialarbeider eller rådgiver

– En kollega eller nabo

– En hjelpetelefon

– En prest

Hvilken hjelp du trenger kommer an på hvilke utfordringer du opplever og som ligger bak selvmordstankene. Det er ikke alltid like lett å vite hva det er, men å snakke om det kan hjelpe deg til å finne ut av det.

Fastlegen har informasjon om ulike lavterskeltilbud der du bor og kan sende henvising til psykolog eller annen behandling i kommunen eller i spesialisthelsetenesten.

Du kan alltid ringe Kirkens SOS. De er flinke til å lytte og kan ofte hjelpe deg til å finne nye måter å tenke på din egen situasjon.

Mange finner også god hjelp til selvhjelp gjennom støtte-organisasjoner for forskjellige utfordringer. Du finner en liste over slike organisasjoner her.

Å snakke om redsel og følelser kan være svært vanskelig.

Kanskje du føler at du ber om hjelp hele tiden, men at du ikke blir tatt på alvor.

Uansett kan det være vanskelig for de rundt oss å forstå at vi virkelig er i krise og trenger hjelp. Det er lett å forstå at noen har det vondt hvis de har blitt hardt skadet eller er fysisk syke. Følelsesmessig smerte kan ikke ses, men kan være like uutholdelig. Det er det ikke alle som vet.

Men å snakke om det vanskelige kan være som å skru på et lys i et mørkt rom. Det som vi trodde lå i mørket blir mindre eller forsvinner helt.

Når du ber om hjelp, kan det være vanskelig å vite hva du skal si eller hvordan du skal si det. Det kan være lettere hvis du planlegger det. Det kan du gjøre ved å snakke med Kirkens SOS eller Mental Helses Hjelpetelefon for råd. Du kan også se her for en video eller her for en podcast om andre som har fått det til.

Vær åpen og ærlig om hvordan du har det. Da er det enklere for andre å forstå deg og hjelpe deg. Husk at det ikke er farlig å snakke om selvmordstanker. Det å snakke om tankene dine kan hjelpe deg med å finne løsninger og få trøst og støtte

Det er dessverre ikke alle som er i stand til å hjelpe deg. Det kan det være mange grunner til. Men du har klart å be om hjelp og det er veldig modig! Du har også fått øvd på det å be om hjelp og det er veldig nyttig! Vi heier på deg! Vær stolt over det og ikke gi deg!

  • Er det noen andre du kan henvende deg til?
  • Har du forsøkt fastlegen din? Fastlegen har informasjon om ulike lavterskeltilbud der du bor og kan sende henvising til psykolog eller annen behandling i kommunen eller i spesialisthelsetenesten.
  • Du kan alltid ringe Kirkens SOS. De er flinke til å lytte og kan ofte hjelpe deg til å finne nye måter å tenke på din egen situasjon.
  • Mange finner også god hjelp til selvhjelp gjennom støtte-organisasjoner for forskjellige utfordringer. Vi har laget en liste over slike organisasjoner her.  

Kanskje du føler at du ber om hjelp hele tiden, men at du ikke blir tatt på alvor.

Uansett kan det være vanskelig for de rundt oss å forstå at vi virkelig er i krise og trenger hjelp. Det er lett å forstå at noen har det vondt hvis de har blitt hardt skadet eller er fysisk syke. Følelsesmessig smerte kan ikke ses, men kan være like uutholdelig. Det er det ikke alle som vet.

Men å snakke om det vanskelige kan være som å skru på et lys i et mørkt rom. Det som vi trodde lå i mørket blir mindre eller forsvinner helt.