Er du bekymret for noen andre?
Når vi mistenker at noen har selvmordstanker vil de fleste av oss ønske å kunne hjelpe.
Ofte kan vi bli lammet av mange individuelle grunner som for eksempel redsel for å såre og for å gjøre vondt verre.
Vi vil gjerne oppfordre til «omsorgsfull åpenhet og nysjerrighet», for det kommer ikke til å gjøre situasjonen verre.
Hvordan kan jeg vite hvor alvorlig det er?
Årsakene til at en person får tanker om eller forsøker å ta sitt liv er ofte sammensatte. For noen er selvmordstanker knyttet til en krise eller depressiv episode, hos andre er det et langvarig og tilbakevendende problem.
Noen skader seg selv med vilje, men uten å ville dø. Hvis dette er tilfellet finner du nyttig informasjon her.
Det finnes mange steder å få hjelp og god behandling. Å snakke med noen kan bidra til å sortere tankene og gjøre det lettere å håndtere situasjonen.
Det beste er hvis du spør tydelig og direkte om de har selvmordstanker. Du kan for eksempel si «Jeg ser at du har det vanskelig for tiden og er mye trist. Har du tanker om å ta livet ditt?«
Hvis svaret er «nei» kan en begynne å lure på om svaret er sant. Da kan det være nyttig å mase litt og spørre igjen. Det kan være svært vanskelig å åpne seg første gang.
Ved at du har stilt spørsmålet klart og tydelig har du vist at du bryr deg, og at du er villig til å hjelpe. Det er uansett en god ting.
Hva hvis jeg vet at de tenker på selvmord?
Det kan føles skremmende når noen sier at de har tanker om å avslutte livet. Men det er faktisk tryggere for dem at de er åpen om det enn om de holder tankene hemmelig.
Når noen med selvmordstanker åpner seg, er det nyttig å vite at det viktigste er å lytte godt til det som blir sagt, bekrefte og anerkjenne det som sies, og takke for åpenheten.
Man kan føle ansvar for å «komme med råd» eller «løse problemene» for den som sliter, men det er sjeldent nødvendig eller hjelpsomt. Du behøver ikke forstå hvordan de tenker; det viktigste er å bidra til at vedkommende føler seg sett og tatt på alvor.
Så må du koble på hjelp, for det kan være svært slitsomt og vanskelig å være den eneste som vet at noen tenker på selvmord. Du kan si «Jeg bryr meg om deg og du trenger hjelp. La oss sammen finne ut av hvilken hjelp som finnes». Du kan tilby deg å ringe, avtale time og selv være med.
Hva man kan gjøre hvis noen har hatt en selvmordkrise:
- Spør gjerne vedkommende hvordan de opplevde hjelpen de fikk og hvordan de har det nå.
- Lytt oppmerksomt på hva de forteller, selv om det kan være vanskelig å høre på. De kan fortsatt oppleve mye smerte og press.
- Spør gjerne om det er noe du kan gjøre for dem eller om det er noe de har lyst til å gjøre sammen. Du kan bidra til at de har det litt bedre bare ved å være til stede og lytte oppmerksomt.
- Det er også fint og viktig å sammen få koblet på andre som kan være til hjelp, slik at dere ikke føler at dere «sliter hverandre ut»; for eksempel venner, familiemedlemmer, profesjonelle, fastlegen, kontaktlærer osv.
- Den som har vært i krise vet best hvem som kan kobles på. Dess flere som vet at det har vært en krise, dess bedre. De kan bli en del av en sikkerhetsplan som kan brukes hvis en ny krise oppstår i fremtiden.
- De behøver ikke å vite hvorfor krisen oppstod, for det er ofte sammensatt. Hvis du er med på å koble på andre, fortell dem gjerne om denne veiledningen og si at de kan ringe Kirkens SOS hvis de lurer på noe eller blir bekymret for at ting blir verre.
Vil du lære mer?
De fleste av oss har lite erfaring med selvmordsproblematikk, og det kan være vanskelig å vite hvor man skal begynne.
Vil du støtte arbeidet vårt?
Stiftelsen ELPIS har blitt til LEVE Selvmordsforebygging. Hvis du vil følge eller støtte vårt arbeid kan du støtte LEVE her.
